I et intervju sier Dag Solstad:
«Visst skal de kjede seg! Det skulle bare mangle om de ikke kjedet seg når kulturarven ble gjennomgått. Det hadde ikke vært mye til kulturarv hvis det ypperste vi hadde innen litteratur fullt ut ble forstått og verdsatt av 18 år gamle, umodne mennesker, med banale såpeoperadrømmer i hodet. Skal man strebe mot landets høyeste allmennutdannelse, kreves det blant annet at man setter seg inn i Ibsens diktning, siden Ibsen altså var norsk, og det skal være kjedelig! Her har det forresten skjedd en kolossal forflatning. I dag har man ikke engang vett til å skamme seg hvis man ikke forstår seg på Ibsen.»
(Skolefokus nr. 4 1995).

Jeg er delvis enig med Solstad om dette. Skal man oppnå dagens høyeste allmennutdanning kan man ikke forvente å kunne surfe igjennom utdanningen på en bølge av lek og moro. Dette betyr fortsatt ikke at det ikke skal være interessant og spennende. En god lærer må kunne tilpasse seg dagens ungdom til de grader at undervisningen blir noe fengende, og ikke bare ord inn og ord ut om Ibsens mange mesterverk. Selv mener jeg at skal man studere norsk på et høyere plan, må man forvente lange, tunge, døve foredrag om blant annet Ibsen, og har man valgt dette faget, så setter det jo selvfølgelig krav til at eleven har interesser innen norsk litteratur.

Jeg er derimot uenig om at Ibsen er det viktigste temaet innen norskfaget. Vi har jo mange andre store forfattere som heller burde stå i fokus, og da snakker jeg ikke bare om de gode gamle Alexander Kielland, Jonas Lie og Bjørnstjerne Bjørnson, men alle de store norske navnene i den moderne litteraturen. De som holder på den dag i dag, og som fortsetter å modernisere, utvikle og utbre den norske litteraturen langt utenfor vår egne landegrenser. Slik jeg har forstått synet til Dag Solstad, synes jeg han har alt for mye fokus på fortiden. Det er like viktig å lære studentene å se fremover, kanskje de selv senere vil være med på å endre litteraturen.

Er Elias Rukla en typisk lærer i videregående skole i dag?

Jeg vil nok ikke si at Elias Rukla er en typisk lærer i videregåendeskole. Etter mine egne erfaringer er det sjelden at noen lærer i hvilket som helst fag er såpass opphengt i ett og samme tema slik som Rukla. Det kan virke som at alt han vil undervise i er Ibsen, og at han til og med funderer over Ibsens verker på sin egen fritid. Dette vil jeg tro er veldig sjelden å se i videregåendeskole. Lærere der er mer opptatt i å få jobbet seg igjennom alle kompetansemålene som staten har bestemt en videregående elev skal lære.

Men på høgskole og universitet derimot. Der vil jeg nok tro at en gjennomsnittlig lærer kan minne mer om Elias Rukla. I høyere utdanning er det jo desto mer tilspisset hva man skal lære om. Man har jo selv valgt visse temaer og studier man vil ta en bachelor, eller master i. Slike lærere vil nok ofte kunne svært mye om veldig lite. F.eks. Ibsens, som er Ruklas hoved kompetanse.

Noen har karakterisert Eva Linde som «sleeping beauty». Er du enig i det? Er hun typisk for norske jenter i dag?

Det jeg tror Rukla mente med «Sleeping beauty» og at søvnen alltid hang ved henne er at hun var en noe sjenert type. På en måte litt passiv, og som ikke hadde så sterke meninger, eller interesser. På denne måten kunne hun for Rukla virke som et søvnig, avslappet, og rolig menneske. Etter å ha fundert litt over dette kom jeg til å tenke på at dette var en helt annen tid. En tid hvor kvinner helst ikke arbeidet, tok høyere utdanning, eller drev med sport. Solstad nevner også i boken at Eva, på ingen måte var en husmor type. Hun var derfor heller ikke veldig interessert i husarbeid, matlaging, og den slags. En kvinne med lite interesser og meninger, men som fremdeles er utrolig vakker.

Jeg tror ikke Eva Linde er en typisk jente i dagens samfunn. Som nevnt tidligere blir Eva beskrevet i en helt annen tid. En tid hvor kvinner ikke fikk utrykke seg på samme måte som i dag. Nå til dags tror jeg de fleste unge kvinner er aktive både innen idrett, utdanning og politikk. Noe som var høyst uvanlig før i tiden.

Corneliussen er utdannet i filosofi og kan sannsynlig vis gjøre en bra karriere på universitetet. I stedet reiser han til New York og begynner i media og reklamebransjen. En lærer er en som formidler kultur og kunnskap. Film og reklame formidler også kultur og kunnskap. Hva tror du du lærer mest av: Lese Ibsen eller se film og TV? Er det nødvendig å gjøre begge deler for å bli et godt utdannet menneske i dag?

I dagens skole holder det ikke å bare lese Ibsen. Vi lever i en helt annen tidsalder, hvor det meste av underholdning, nyheter, og informasjon skjer gjennom digitale medier. Derfor er det desto viktigere å lære om disse mediene. Elever må lære hvorfor slike medier fenger oss mennesker, og på hvilke måte vi blir påvirket av de. Dagens elever bør også ha kompetanse i å produsere digitale medier selv, som f.eks. Film, blogg, musikk, nettsider, reklame osv..

Jeg mener selvfølgelig ikke at elever skal la være å lese Ibsen og annet gammel skjønnlitteratur. Det er fortsatt viktig å forstå vår egen kulturarv, og vite hvor vi har kommet og utviklet oss fra. Litteraturen og språket har forandret seg drastisk opp igjennom årene, og da er det desto viktigere å se hvordan det var før, for å nå kunne utvikle det videre.